Per Martin bygde sin egen Il Tempo Gigante

Nøyaktig på dagen, 50 år etter premieren på Flåklypa Grand Prix (28. august 1975), ble det avduket en kopi av bilen Il Tempo Gigante fra den kjente filmen. Denne gangen skjedde det hjemme hos musikeren Per Martin Engebretsen i Solør, som har vært Flåklypa-fan siden tidlige guttedager.

Per Martin har ikke vært helt alene om prosjektet. Han har hatt et hjelpeapparat på rundt 30 personer med seg. Jakten på delene som er identiske med den originale modellen, tok hele elleve år.

 Idèen startet med noe så enkelt som en  gammel skrivemaskin. På den originale bilen ble det observert en logo med navnet «Colombia Bar-lock». Dette er den samme logoen som står på skrivemaskiner produsert mellom 1890 og 1910. Det viste seg også at denne hadde flere deler som skulle komme godt med i prosjektet.

Hvis man nå hører for seg stemmen til Reodor Felgen: Startsveiva kommer fra en gammel kaffekvern, dimmelysene er sykkellykter fra 50-tallet og dekkene stammer fra Norske Viking Gummivarefabrikk fra Askim før 1971. Blodbanken er standard reagensrør fra kjemilaben. Eksosrøra er støvsugerslanger, radaren er deler fra en gammel lampe, tennpluggene fra en 1970 Ford Mustang, rakettrøra fra en servant fra 1940, gummiskjøter og lufteskruer fra en Tempo moped. Eksosopphenget er laget av gummistrikker fra Norgesglass og kjølevifta på motoren er fra en norskprodusert kjøkkenvifte.

Bilen er altså satt sammen av mange norskproduserte deler av eldre dato og industriell bakgrunn. Det er også innslag av spesialbestilte deler. Drivstofftanken er laget hos et engelsk firma som driver med metallspinning, og hadde en prislapp på 15.000 kroner. Totalprisen på bilen er vanskelig å si noe om, men det kom frem at prosjektet ble påbegynt før dame, hus og barn, så det ble en omprioritering i økonomien etter hvert, men dette er likevel ikke et prosjekt i økonomiklasse. Per Martin har også laget flere av Flåklypas kuriositeter, blant annet mopeden til Solan Gundersen. Han avslører dessuten flere prosjekter som allerede er igangsatt.


Per Martin Engebretsen og Arne Smestad

Arne Smestad er en pensjonert biloppretter som også har hatt en sentral rolle i dette prosjektet. Han måtte likevel innrømme at han ikke hadde jobbet med biler i messing før. Det skulle vise seg at det ble en del pirkearbeid, men ikke bare har de bygd bilen slik den sto for 50 år siden, men de har også oppgradert den, da det skulle vise seg at det var noen småfeil i den originale versjonen.

Solør veteranklubb og andre engasjerte sto for mye av dugnadsarbeidet rundt selve avdukingen. Den ble utført med egen sjeik som fasjonabelt nok ankom i en Rolls Royce.

Ingeborg Riser har modellert hodene til dukkene i originalfilmen og var en av gjestene på avdukingen. Totalt var rundt 400 entusiastiske gjester fra fjern og nær som deltok denne dagen. Per Martin forteller at det blant annet var folk helt fra Molde til stede. Avdukingen var et gratisarrangement for publikum, og ordfører Harry Vinje holdt tale. Flere lurte på hva som skal skje videre med bilen. Foreløpig er den innlåst i en safe, men Per Martin er i dialog med Aukrustsenteret på Alvdal, så om den vil bli utstilt på sikt, gjenstår å se. Caprino Filmcenter har delvis rettigheter slik bilen er fremstilt og vil kreve ytterligere avtaler.

Dyktig musiker

Per Martin er en dyktig musiker og har flere utgivelser bak seg. Totalt har han gitt ut to album. Ett i 2017 og ett i 2018. Han har laget rundt 35 låter, og i kulissene ligger det mye låtmateriale som er tiltenkt innspilling. Han nevner også at det hadde vært av interesse å spille inn melodiene fra Flåklypa og litt andre låter i en annen sjanger, men akkurat nå er det småbarnslivet som er hovedfokuset, i tillegg til at han har kjøpt en gård med oppgraderingsbehov, og det har vært husbygging. Tiden vil vise når vi får høre mer fra denne karen.

Som musiker gikk han i læra hos Bjørnar Haugen i 1996/1997, og han har utviklet en særegen spillestil. I 2008 tok han med seg norgesmestertittel i to klasser. Han underviser dessuten både nybegynnere og viderekomne på torader / durspill i hjemkommunen. Sammen med folkemusikk og dens tradisjoner, er prosjektet hans med Il Tempo Gigante i stor grad en preservering av en norsk kultur og tradisjon som har betydd mye for mange. Ikke har han bare gjenskapt noe fysisk med en kulturell betydning, men også det musikalske rundt filmen fra 1975 har fått nytt liv.

Gjenskapte March Kantate Opus 2

Totalt 13 musikere sto samlet på scenen og framførte den kjente melodien fra filmen. Dette er et avansert stykke med mange detaljer og et arrangement som krever stor presisjon og timing fra alle. «March Kantate Opus 2» har mange taktskifter, og gjennomføringen krever innslag av ad-lib, altså at man må ta noe «på sparket». Dette medfører at det dukker opp noen åpenbaringer underveis. Selv de profesjonelle musikerne som opptrer i forestillingen «Flåklypa In Concert», har også sine «snarveier» på denne låten. Som Per Martin sier, så merker man at melodier som dette «modnes» litt med tiden. Eksempelvis så mener han at framføringen på Savalen i januar gikk bedre enn i 2025. Bandet hadde nok tre øvinger før avdukingsdagen.

Grunnlaget for sammensetningen av bandet har røtter i orkesteret Fem om dagen. Per Martin har vært aktiv i denne folkrock-gruppen siden 2014. Bassisten tunet om låten fra ass til c, og dermed ble den gjennomførbar på torader. Dette førte også til at Per Martin fikk med seg naboen på tuba, to svigerinner på munnspill og munnharpe og en vokalist fra en tidligere musikkvideo som fikk rollen som Enkefru Stengelføhn Gnad.

Bandet består av Monika Flaa (munnharpe), Anette Flaa (munnspill), Trine C. Kvambe (vokal),  Egil Skullerud (fele), Arne Strømberg (trompet), Roy Willy Rønningen (tuba), Bo Thomas Bråten (piano), Andreas Holø (gitar), Per Erik Fallås (bass),  Per Martin Engebretsen (torader), Anders Tingstad (trekkspill), Anders Håbjørg (vaskebrett og perkusjon) og Tommy Fjeld (trommer).

(Tekst: Ina Furulund)