Skip to the content

Minner fra Jølster - minneord om Jon Skrede

Musikeren Frode Haltli (til høyre) har skrevet minneord om trekkspillildsjelen og hotellmannen Jon Skrede. (Arkivfoto)

Jon Skrede, født i 1931 på Skei i Jølster, gikk bort tidlig om morgenen 22. februar 2021, da stoppet hjertet hans etter en tid med redusert helse. Det vil nok stå mange minneord om denne kapasiteten: Hotellsjef på Skei Hotel fra 1960 til 2006, men involvert i familiebedriften langt tidligere, og også etter at han gikk av: Han snakket ofte om oppbyggingen etter krigen, etter at den gamle trebygningen brant i 1943. Han var drosjesjåfør i flere tiår, kjørte både skoleunger i minibuss, post og ambulanse hvis det trengtes - jeg husker at han gasset rimelig langt på hvert gir og hadde liten tålmodighet med turister når han kjørte oss artistene tilbake til Bringeland de første årene jeg var der! Han mottok mange utmerkelser, høydepunktet må vel ha vært Kongens fortjenestesmedalje i sølv i 2010.

Men jeg har også lyst til å dele litt av mine minner, som i all hovedsak skriver seg fra Skei-Treffen, et årlig arrangement som jeg har vært en del av siden 1992 og fram til i dag.

I 1991 vant jeg finalen av Talentiaden på fjernsynet, den første talentkonkurransen av den typen. Gerd og Jon så på dette, som mange andre, og kona Gerd ville at Jon skulle invitere meg til Skei-Treffen. Henry Haagenrud var Jons høyre hånd i programmet, og en musiker og person Jon satte uvurderlig høyt. Jeg kjente Henry godt allerede, så han sørget for å få meg til Skei-Treffen året etter. Jeg husker det første Skei-treffet som litt av et kultursjokk! Det var mange som skulle snakke med meg, og det var til dels vanskelig å forstå hva de sa, særlig hvis det var sagt i en kombinasjon av sognamål og litt alkohol innabords. Selv var Jon avholds, og likte ikke hvis ting gikk over styr, derfor skjedde ikke det ofte! Jeg ble etter hvert kjent med sentrale personer i det vestlandske trekkspillmiljøet, som Agnar Hegg og Arne Natland, mange lokale gjengangere, og det var ofte mye snakk om Einar Nyhaug, som jeg aldri hadde hørt om før! Og Henry hadde en spesielt høy stjerne blant alle på Skei.

Jeg ble godt tatt vare på helt fra starten, både av Jon og Henry. Etter hvert som Henrys helsetilstand ble dårligere, så betraktet Jon meg som «kronprins» på Skei-treffen, og jeg ble en slags rådgiver for treffet og var der årlig helt til Jon kastet inn håndkleet etter festivalen i 2015, 84 år gammel. Da skjedde det såpass mye med både hans egen og Gerds helse, og hotellet hadde gjennomgått store forandringer de siste årene, så det var i grunn greit å avslutte mens leken var god. Men det gikk bare ett år, så gjenoppsto Skei-Treffen - da arrangert av ivrige tidligere deltakere: Jarle Hanstveit og Jørgen Varden fra Osterøy Trekkspelklubb, som også hadde fått med seg yngre, lokale krefter: Emil Horstad og Elias Eide. Disse har arrangert treff i samarbeid med hotellet siden 2017 - jeg har blitt invitert videre, men ikke hatt mer med program eller arrangement å gjøre.

Da jeg ble involvert i Skei-Treffen hadde det pågått i mange år allerede, siden 1974, i starten i samarbeid med Førde Trekkspelklubb. Mange kjente navn fra norsk trekkspillhistorie var der de første 20 årene. Det første året jeg var der var selveste Olav Wernesen, Kari Eriksen, noen studenter fra Musikkhøgskolen og jeg som spilte på hovedkonserten. I løpet av årene forandret programmet seg ganske mye, og ble mer internasjonalt. Jon var opptatt av kvalitet, det var ingenting som sto høyere i kurs enn å få nok en verdensmester på programmet! Han lagde ei liste til 40-årstreffet i 2014 med 42 verdensmestre som hadde gjestet Skei-treffen siden 1996! Jeg har jo ingen slik tittel selv, men Jon bedyret at jeg var en «verdensartist», så det var greit. Hvis Jon skulle ha trukket fram noen av verdensmestrene fra rundt omkring i verden som har besøkt Skei-treffen, tror jeg han i hvert fall ville nevnt Emanuele Rastelli fra San Marino (var der både 1996 og 1997), finsk-islandske Tatu Kantomaa (2000), russeren Viktor Dukaltetenko (2001), franske Domi Emorine (2002 og 2005), den russiske pianotrekkspilleren Alexander Shirunov (2007 og 2013), amerikansk-italienske Peter Soave (2007), fiolinist og bayanist Yuri Medianik (2009), entertaineren Mario D’Amario (2010), serbiske Petar Maric (2012) og sicilianske Pietro Adragna (2015). Tilgi meg for at jeg ikke nevner flere, det er som sagt nesten et halvt hundre verdensmestre å velge mellom.

Visjonen til Jon var å invitere konsertmusikere som også kunne være med på litt uformelt dansespill - de forskjellige toppmusikerne skulle møtes, sosialisere, og spille sammen på den lille dansescenen ved baren som ble brukt før Jølstersalen ble innviet og brukt de siste årene. Jeg var i dialog med Jon gjennom året på hvem vi skulle invitere, og for å vise litt av bredden på de som var der: St. Petersburg Musetteensemble, Moskva Balailaika Quartet, den portugisiske jazztrekkspilleren João Frade, ungarske Zoltan Oroz Trio - fantastisk virtuost og lekent, den italienske durspilleren Filippo Gambetta i duo med gitar, den bulgarske mesteren Petar Ralchev, svenskene Peter Gardemar og Bengan Janson, Lars Karlsson og flere ganger Alf Hågedal på gamle trekkspill, samt nordmenn som Per Arne Glorvigen - både solo, med Sveinung Lillebjerka på fiolin, og med Tango for 3 - Stian Carstensen var der også flere ganger, også i selskap med Ola Kvernberg. Jeg husker et par episoder med Stian godt - den ene fra den første gangen han var der, da det på lørdagsnatta endte med at han hvinte elgitarsoloer utover dansegolvet rundt halv fem på morraskvisten, uten at noen klagde! Og da Stian, Petar Ralchev og jeg øvde inn et eget arrangement av «Kaffe-Petters polka», som vi spilte til dans, og vi fikk en kommentar på at det låt så samspilt og bra at vi godt kunne stille opp i NM på trekkspill! Andre norske artister i løpet av årene har bl.a. vært Tom Willy Rustad, Jon Faukstad og Per Sæmund Bjørkum, og ikke minst solistene Øivind Farmen og Håvard Svensrud, som har vært på Skei mange ganger og betydd mye for Skei-Treffen og for Jon. De siste årene hadde vi også bra og litt større dansekvelder i Jølstersalen på hotellet med bl.a. P.A. Røstads orkester, Brødrene Larsen med Reidar Aksnes, Sven Nyhus og Asmund Bjørkens orkester.

Selv om oppskriften på treffene var ganske lik fra år til år, er det en del påfunn jeg husker som Jon gjerne sto bak. Jeg spilte bl.a. Anders Vikens ganske ukjente Jølstraspringar «Gerd Borgfrue» - en springar Viken skrev tilegnet Jons kone Gerd i sin tid - til bunadskledde dansere fra Jølster på en av konsertene. Øyvind Farmen og jeg framførte et år Henschiens «Pål på Haugen» fra Karl Andersen og Erik Tronruds repertoar på hvert vårt Henschien Symfonia.

Selv om Jon likte klassisk trekkspillmusikk av den gamle typen, så var han mest interessert i å invitere yngre artister til Skei. Mathias Rugsveen var der i 2014 - da var han ti år gammel! - og Åsleik Kapstad fikk vist seg fram ved mange anledninger som ung gutt på Skei-Treffen. Mine døtre Frida og Marte, født i 2007 og 2009, var ofte med og spilte både til konsert og dans på Skei-Treffen. Jeg var ellers så heldig å få invitere med meg noen av mine gode spillekompiser til Skei - alt fra vibrafonist Rob Waring, fiolinist Atle Sponberg (som kanskje er den eneste i verden som har spilt Fagre Stryn til dans i en hotellbar på en Stradivarius!), felespiller Gjermund Larsen, Lillebror Vasaasen, Snowflake Trio og kona mi, Maja. Treffet levde sitt liv litt utenfor det etablerte kulturlivet - jeg tviler på at Jon eller hotellet mottok en eneste offentlig støttekrone til disse arrangementene - men de fikk godt med oppmerksomhet etterhvert i miljøet, gjennom store reportasjer i både Trekkspillnytt og Norild-avisa, og fine oppslag i både Firda og flere ganger i NRK Radio. Vi som var artister klagde aldri - det var ikke noen kjempehonorarer til noen, men alle ble tatt så godt hånd om og traktert på beste måte, så jeg tror artister som har vært på Skei-Treffen gjennom årene ser tilbake på det med stor glede. Mange har nok aldri vært med på noe lignende.

I alle mine år der fra 1992 så sto Bjørn Breilid fra Bergen for både lydteknikk og eminent komp-gitar, og etter Olav Tveitane i starten ble Bjørn Fredriksberg fra Hamar etter hvert med og spilte uendelig mange timer på bassen sin: Han stilte trofast og stødig opp om det så var «verdensstjerner» eller lokale helter som spilte til dans. Det var ofte trekkspillutstilling, vekselsvis med Kjell Harald Langhaug (som også var invitert som musiker flere ganger) og Norvald Sølvberg. Ellers så var det faste høydepunktet den store konserten lørdag ettermiddag. Stort sett hvert år så var kommentaren fra publikum at «dette var den beste konserten noen sinne!» Viktig var også buffet og svømmebasseng, og alt et flott hotell som Skei Hotell kan by på!

Jon spilte jo trekkspill selv også. Han spilte for turister gjennom hele året, gjerne i Gamlestova på hotellet, litt med de faste hotellmusikerne, og han spilte til turdans. På Skei-treffen spilte han i utgangspunktet ikke, det var ikke hans rolle der, men sent på lørdagskvelden - etter at spillelista til dansen var ferdig (det var gjerne spilleliste til klokka 3-4!) - da kunne han dukke opp litt fra sidelinja, spillende, med trekkspill på magen og bli med i samspill med andre.

Jeg har hatt mye kontakt med Jons to barn, Unn og Tor, som har vært og er sentrale i hotelldriften, og arvet litt av sin fars arbeidsmani og alt av Jons gode lynne! Særlig Unn har vært den som har videreført Jons arbeid også på kultursida på hotellet de siste årene, og som samarbeidspartner for «nye» Skei-Treffen.

Da jeg i februar 2019 var i Jølster i et annet ærend, var Jon i full sving på hotellet. Han hadde så vidt tid til å stå litt ved bordet der forfatter Sigmund Løvåsen og jeg spiste lunsj, det var alltid noen smuler som skulle børstes av bordet eller mat som skulle bæres inn eller ut. Jon fortalte så ivrig og inngående om sin fars erfaringer fra 1. verdenskrig - han hadde emigrert i unge år, og kom tilbake til Europa gjennom Røde Kors  - ja, Jon fortalte så levende om bomber og granater at vi nesten trodde han hadde vært i 1. verdenskrig selv - men så gammel var han altså ikke. Det er slik jeg vil huske Jon - full av energi, full av historier, full av alvor og glede!

Frode Haltli

Om skribenten

Trekkspillforbundet